Fillip

Oppfinnelsen og avviklingen av øyet
Toril Johannessen

(Regn. Fotsteg: Mx går inn i rommet bakfra. Skrur på radio: klipp fra I Trifidenes dager. Fortsetter å gå—snur seg plutselig, går tilbake og skrur av radio. Går til skrivebordet med datamaskin, plukker opp lydopptaker, spiller av lydopptak mens hun går til vinduet på andre siden av rommet.)


Mx – (Avspilling av lydopptak) Vi ser med hjernen, ikke med øynene.


(Ved vinduet: Regn, en skjære lager krakselyder utenfor, Mx trommer fingrene på vinduet.)


Mx – (Avspilling av lydopptak) Kjære... *** ehm, trippel asterisk...trippel stjerne...(spoler fram i lydopptaket) Kjære trippel stjerne, det er slik jeg hadde mistenkt, at den blinde...mm, nei...(spoler fram i lydopptaket)... Kjære trippel stjerne, det er slik jeg hadde forventet...mhm... Usynlig, mhm... Syn.


(Stopper lydopptaker. Går tilbake til datamaskinen, lyd av regn fortsetter fra vindussiden av rommet, setter seg.)


Mx – ...Syn, syn. Syn. (skriver på tastatur, leser deretter med klar flat stemme/enkeltord) Syn definisjon


C:// – (menneskelig, men noe maskinaktig stemme) Syn er en sans og kalles derfor også synssans. Synssansen er organismers evne til å oppfatte og reagere på lys.


Mx – (skriver, snakker deretter) Synsorgan.


C:// – De fleste organismer som har en evne til å se, bruker spesialiserte organer til denne oppgaven. Disse organene kalles øyne.


Mx – (skriver raskt) Øyet.


C:// – 404 Fant ikke artikkelen. Beklager, Mx.


Mx – Øye.


C:// – 404 Fant ikke artikkelen.


Mx – Hmmm.... Hmm. (noterer noe på et papir, roter med papirer)


(Regnet har opphørt. Mx reiser seg fra stolen, går mens hun snakker. Tar noen skritt, stopper opp og rensker stemmen, starter lydopptaker.)

Mx – (Blip/lydopptaker på) Opptak 13.1.3., oppfinnelsen og avviklingen av øyet. Kjære *** (trippel stjerne). Det er slik jeg hadde forventet: Kartleggingen av historien og framtiden til øyet kom til å understøtte mine antakelser.


For det første at alt vi ser, ser vi alene, men alt vi ser vil være det samme.


For det andre at den verdenen som du og jeg lever i er overveiende usynlig.


For det tredje at øyet vil trekke seg tilbake.


Jeg har én utfordring: Å beskrive framtiden med fullstendig sikkerhet basert på dataene som er tilgjengelig. Dette ønsker jeg at du skal beregne for meg. Det som er fullstendig klart er at hvordan vi ser, hva vi kan se og det vi forstår som «det å se» står foran radikale endringer. For å danne oss et bilde av framtiden til synssansen, kjære ***, må vi først gå tilbake til begynnelsen. Øyets opprinnelse er lyset: Øyet oppsto fra lys...


(Blir avbrutt av at telefonen ringer. Går fort til skrivebordet. Stopper lydopptaker. Tar telefonen.)

Mx – Ja, det er Mx?... Ah, hei(Z)... Ja, skulle til å ringe deg, faktisk, eller såklart...ja... Artikkelen om øyet til oppslagsverket, ja...jeg trenger å få laget diagrammer av noen modeller...kan du gjøre det? Ja? Bra...(setter seg ved skrivebordet). Jo, jeg bruker et faktabasert prediksjonsautomatiseringsprogram som jeg har kalt ***... mhm, som jeg har skrevet selv.... Nei, jeg mater informasjonen som naturlig språk, det gir et mer rikt resultat... Jeg summerer opp hovedtrekkene for *** nå og dobbeltsjekker resultatene via C://. Mhm... Ja. Det fungererer ypperlig. Men: Vi har et problem. Vi—har—problemer. Metoden min følger standard prosedyre. Det meste er forutsigbart—plaskregnet der ute er forutsigbart! Tåken i morgen vil komme som forventet!—alt er overskuelig, bortsett fra...flere av de mest grunnleggende begrepene er fortsatt uklare... Mhm...ja...nei...noe av informasjonen som er prosessert av *** kommer fortsatt tilbake i form av upresise definisjoner og uleselige koder. Oppslagsordet «øye» er ikke tilgjengelig for øyeblikket... mhm... Informasjonen om synsorganet er også ufullstendig, jeg får oppgitt at «de fleste organismer som har en evne til å se, bruker spesialiserte organer til denne oppgaven»—og så ikke noe mer... Hvem er de, hva ser de med, hvordan ser de...her mangler det noe.... Jeg vet ikke om det er fordi ***-algoritmene ikke er sofistikerte nok, eller om det rett og slett er gode gamle C:// (taster hardt på tastaturet) som begynner å hangle og ikke klarer å prosessere informasjonen fra *** (C:// lager støy). Eller kan det være at informasjon holdes tilbake? Mmhm, sant... Mhm, ha, ja... Mmhh, mhm, notert...ja. Ok. Ja...jeg laster opp lydopptakene underveis, så får vi se hvordan *** behandler de...(pling)...sånn, da var det gjort... Mhm, ok. Bra. Du får følge med på din kant når resultatene fra *** kommer. Tommel opp...ja, hadet...


(Mx legger på, skriver)


Mx – (skriver, snakker deretter) Øyets utvikling tid hvor lang.


C:// – Mx, du oppfordres til å artikulere fullstendige setninger slik at språklæringssystemet kan perfeksjoneres.


Mx – Ok. (skriver) Hvor lang tid tok det for øyet å utvikle seg?


C:// – Antallet generasjoner som kreves for et øye å utvikle seg kan kalkuleres ved å skissere en plausibel sekvens av endringer. Slik kan vi danne oss et bilde av øyets utviklingshistorie.


Mx – (for seg selv) Der ja.


C:// – (fortsetter) Teoretiske overveielser av øyets design tillater oss å finne rutene som de optiske strukturene til øyet har utviklet seg langs. En lyssensitiv flekk kan gradvis omdannes til en fokusert linse gjennom kontinuerlige, små forbedringer i designet. En øvre grense for antall generasjoner som er påkrevd for den fullstendige transformasjonen kan bli kalkulert med et minimum av antakelser. Selv med en gjennomgående pessimistisk tilnærming vil tiden som er påkrevd være utrolig kort: Kun noen få hundre tusen år!


Mx – Hvor lang tid tar det for øyet å utvikle seg...pluss: framtid?


(Bip/error alert)


Mx – (skriver hurtig) Øye framtid hvordan videre utvikling.


(Trippel bip/error alert)

Mx – Hmmm...(klikker med tungen. Folder papir, river det i to. Rasling på skrivebordet; irritert. Lydopptaker på)

Mx – (puster dypt inn) Opptak 13.1.3, fortsatt. For å danne oss et bilde av framtiden til synssansen, kjære ***, må vi først gå tilbake til begynnelsen. Øyets opprinnelse er lyset: Øyet oppsto fra lys. Det hele startet med en øyeflekk, en slags føflekk, i overflaten til en organisme. Reseptorceller i øyeflekken—med proteinet opsin—satte i gang en nerveimpuls, og med ett kunne systemet skille lys fra mørke. Etter hvert trakk øyeflekken seg ned i en fordypning i huden, for å bedre kunne bestemme hvilken retning lyset kom fra. Over tid ble gropen dypere og dypere, antallet lyssensitive celler flere og flere, mens åpningen ble mindre. Øyegropen ble dermed bildedannende, men var fortsatt uten linse. Denne konstruksjonen—et kammer med en blenderåpning—ble etter hvert fylt med transparent gele, som øyelinsen senere ble dannet fra, (skjæra krakser utenfor) og øynene ble gradvis mer og mer fokuserte.


(Laster opp lydfil. Mx går bort til vinduet, det regner igjen.)


Mx – Opptak 13.2. Øyelinsen har altså en flytende opprinnelse. Begrepet linse er også knyttet til et flytende element: «Linser» er også kjent som aquula, fra latin, som betyr liten strøm, fra aqua, som betyr vann. Som igjen er opprinnelsen til ordet auga på gammel portugisisk, mens det samme ordet—auga—på norrønt betyr øye, og som er beslektet med ordet ocularis, fra latin. Aqua, ocular. De første linsene som ble laget og tatt i bruk av mennesker var vannlinser; kolber fylt med vann...(stopper opp litt, usikker/tenker høyt): Regndråper er små linser, eller øyne....


(Regnvær, Mx står i ro ved vinduet, tar opp lyden av regnet med opptakeren, snakker på en mer spørrende og muntlig måte.)

Mx – (fortsetter) Så, hvis flytende, bevegelige linser som fyller atmosfæren kunne kobles til et intelligent system kunne vi dannet bilder fra et utall vinkler til enhver tid... Du kjenner godt til fenomenet—når lys brytes gjennom vanndråper dannes et fargerikt bilde. Men prøv, om du hadde kunnet, å være omsluttet av regnbuen, og den blir usynlig for deg. Regnet danner små bilder fra et utall vinkler til enhver tid, men de er utilgjengelige for...for.... Faen... Regnet skaper et totalt, virtuelt bilde; hver enkelt dråpe er en liten del av et større bilde; de er bildeinformasjon og samtidig bitte små bildeskapende teknologier i seg selv—det vil si at de både er fragmenter av et bilde OG optikken som bildet sees gjennom på én og samme tid, og... (Sukker lett)... Slett. (Lydopptak slettes)


(Tar et par skritt og åpner vinduet. Regn og ulende vind. Musikken fra I Trifidenes dager høres i det fjerne. Mx trekker pusten for å ta inn frisk luft. Lukker vinduet hardt. Går til skrivebordet, setter seg ned.)


Mx – (skriver) Hvordan oppsto øyet?


C:// – Opprinnelsen til øyet er lys. Øyet oppsto fra organismers evne til å reagere på elektromagnetisk stråling i bølgelengdeområdet...


Mx – (avbryter C://, til seg selv:) Mhm. Bra. (Skriver) Hva gjør øyet følsomt for lys?


C:// – Reseptorer i øyet med proteinet opsin...


Mx – (avbryter C://, skriver) Hvordan utviklet øyet seg gjennom evolusjon?


C:// – Øyet er resultat av intelligent design og er det endelige ankepunktet mot evolusjonsteorien...


Mx – (irritert, til seg selv): Herreminhatt her har det skjedd noe galt.


(Mx gjør brå bevegelser/flytter på ting på pulten, taster hardt på tastaturet, river et ark i to. Setter lydopptakeren på, snakker sakte og tydelig, som en lærer.)


Mx – Opptak 13.2, igjen. Som du vet, godeste ***, utvikler vi oss i en dynamisk sammenheng med våre omgivelser, med våre med-naturer, kulturer og teknologier. (Mx reiser seg og går til venstre side av rommet mens hun fortsatt snakker, fyller et glass med vann, drikker av det). Øyet utviklet seg fra øyeflekken—og selve øyeflekken ble mulig med gener fra bakterier, som deretter ble overført til alger, som igjen ble absorbert av dinoflagellater, for deretter å ende i maneter. Fra de opprinnelige øyeflekkene utviklet det seg ulike former for synsorganer. Det menneskelige øyet tilhører en generell type øyne som kalles «kamera-øyne». Blekksprutøyne er også kamera-øyne, men virveldyrenes og blekksprutenes øyne utviklet seg uavhengig av hverandre, for å komme fram til et ganske likt resultat—der den store forskjellen er at blekkspruten ikke har noen blind flekk. (Mx er ved vinduet, regnet har opphørt). I tillegg, viser det seg, er blekkspruten bekledd med lyssensitive reseptorer som fungerer likt som de opprinnelige øyeflekkene. Blekkspruten ser med huden, selv om den ikke kan lage bilder med den. Det finnes også mollusker som er dekket med lyssensitive reseptorer, som har funnet en måte å integrere perleaktige mineraler i skallet sitt som fungerer som bildedannende linser. For å si det sånn, de har øyne av stein.



(Lydopptaker av. Mx er ved vinduet, drikker av glasset, setter det på et bord. Skjæra krakser, Mx dunker på vinduet. Mx tar et bilde; lyd av kameralukker. Lydopptaker på, Mx beveger seg mens hun snakker.)


Mx – Opptak 13.3. Analogien mellom kameraet og øyet er forklarende for hvordan bildet dannes, men var i lang tid misvisende med tanke på hvordan bildet lagres. Hvis du hadde kunne sett ut i rommet jeg befinner meg i—det gråflekkede vinduet, fiskebeinet som henger i en tråd fra taket, lyset utenfra (som om litt vil skifte fra hvitt til dunkelt blått og senere til oransje og flatt, grått når tåken kommer). De hvite veggene med spor av stift og skruer, sparkelstriper som avslører at det en gang har vært en ekstra dør, lampen, bordet, papirene, datamaskinen, prestekragene på benken, og alt det andre—hvis du hadde sett dette, ville du ikke sett det som et helhetlig bilde: Du ville sett enkeltdeler som ville gitt inntrykk av et helhetlig bilde (svakt regn). Der kameraet fanget bildet som en helhet og lagret det på en fotografisk film, danner øyet bilder over tid. Lysinformasjonen som treffer netthinnen sendes ikke direkte til synssenteret i hjernen, men deles opp i fragmenter, som igjen settes sammen til ett synsinntrykk. Heldigvis, kan man si, for å se alt på en gang (funksjonsfeil på lydopptakeren; alle lyder plutselig høyere) ville ført til overbelastning av systemet. Som du skjønner, godeste ***...(fikler med lydopptakeren, spraker litt, lyden er normal igjen)...som du skjønner var kameraet og øyet svært ulike da fotografiet ble oppfunnet, men våre nye teknologier har med tiden gjort analogien mer presis. Slik synsapparatet deler opp informasjon og setter den sammen igjen, er den digitale bildeinformasjonen delt opp og lagret på ulike steder, og settes sammen igjen til bilde.


(Regn, tordenrulling i bakgrunnen. Lyset blinker. Mx går mot skrivebordet mens hun snakker.)


I dag er det selvfølgelig mer vanlig å la bildebehandlingsprogrammer—slektinger av deg—automatisere framstillingen av det fotografiske bildet: Ved ganske enkelt å skrive inn en bildetekst som beskriver bildet jeg ønsker, kan de ved hjelp av de enorme mengdene bilder som de har tilgang på i skyen konstruere et nytt bilde basert på mine spesifikasjoner. I opphopningen av bildedata som vi i fellesskap har lastet opp, finner noen små dråper med informasjon hverandre og danner mønstre, bilder, fotoaktige gjengivelser.


(Setter seg ved skrivebordet.)


Jeg kan for eksempel skrive (skriver samtidig som hun leser i lydopptakeren). «Dette er en fugl med svart nebb, hvitt bryst, svart hode og lang stjert med metallglans,» og deretter få et fotografi av en (venter på svar fra C://)...lignende fugl...i retur, som...(venter på svar fra C://)...i dette tilfellet...med 95% sikkerhet er en skjære. Fotografering i dag handler hovedsakelig om å fullføre prosjektet som ble startet ved oppfinnelsen av fotografiet, nemlig å kartlegge og arkivere verden, og å gi stadig større mengder bilder til de felles databasene som lagrer informasjonen og bruker den som råmateriale for å lage nye, standardiserte gjengivelser. En mengde individuelle enheter lager ett ensartet bilde. Alt vi ser, ser vi alene, men alt vi ser er det samme. Fotografiet ble oppfunnet for å forberede avviklingen av behovet for å se! (oppildnet)


(Blir avbrutt av at telefonen ringer, Mx tar telefonen, lydopptaker av, noterer på papir, skrivebordsroting.)


Mx – Hei... Åja, (Z), hei igjen du... Jeg forutså ikke at du kom til å ringe akkurat nå.... Ja, nei, det kan du si...ha, ja... Mhm...mhm...akkurat, sier du det...prediktive teknologier...jo, jeg undersøker ulike metoder...mhm...med et ark.... La oss kalle det en øvelse i taktil sansing og motorisk hukommelse i kombinasjon med geometri og sannsynlighetsberegning når man arbeider med vilkårlige data. Heh... Det var en spøk, (Z). Mhm, jo... Mhm ok...ok...


(Mister en penn på pulten, går bort til vinduet mens hun snakker i telefonen. Skjæra krakser og flakser med vingene.)


Mx – (lytter og gir [falsk] bekreftelse på at hun følger med) Ok...jaha...ok...ja.



(Fuglen: Sjakk-sjakk-sjakk, tsjokk-tsjokk

)

Mx – (til fuglen): Sjakk-sjakk, sjokk-sjokk.



Mx – (til (Z)) ...Å, beklager, jeg snakker til en fugl utenfor vinduet her, hehe.... Nei...nei...en skjære. De er visstnok veldig smarte, skjæra er den eneste fuglen som har bestått speiltesten... Hvor mange?... Det er én her...(sarkastisk) Haaa, betyr det sorg?...og to betyr lykke?... Et omen? Gammel overtro? Augury? Auga... Jo, men altså, jeg tror ikke på sånt nei...neida-joda...ja, ja, ja besynderlig... Sånn som at man ikke skal vinke til nordlyset, for da kommer det og tar deg—men hvor tar det deg? Det sier ikke myten noe om lenger, for alle har glemt det. Eller at ørebeinet til torsken kan brukes til å spå været ja ja, hvem husker vel hvordan man gjør det... Jaja...halvglemte myter som henger igjen... Mmm, ja, ja. Ja, men uansett...resultatene fra *** følger stort sett logisk fra informasjonen jeg gir, men noen overraskelser er det jo. Ja. Ja. Ok. Nei, klart, tommel opp. Ok. Ha det. (Legger på)

Mx – Sjakk-sjakk.



(Fuglen: Tsche-tsche-tsje-tsje! (Flakser hardt, hakker på vinduet))

Mx – (skvetter) Oi! (overrasket). Heh...eeeh...er du her for å bringe ulykke...?


(Mx går vekk fra vinduet, fuglen lager lyd, fjernere etter hvert som Mx går, Mx setter på lydopptakeren.)


Mx – Opptak 13.4. Øyne er energikrevende organer. Som du vet så godt selv, kjære ***, er det ikke alle som har behov for å se. Slik som muldvarpen i sine ulike, underlige framtoninger, utstyrt med spisse eller stjerneformede neser og store to-tomlede poter; eller den lille kolonien med ulveedderkopper i lavagrottene i Kauai; eller de blekrosa, øyeløse artene av den mexikanske ferskvannsfisken Astyanax; eller penis-slangen, som egentlig er en salamander. I termittenes samfunnsorden er det kun konger, dronninger og de reproduserbare som ser, mens majoriteten—soldater og arbeidere—er uten øyne.


En annen særdeles interessant figur er Demiguisen. Umiddelbart slående er evnen den har til å gjøre seg usett. Demiguisen er en flygende skapning uten vinger dekket av en finhåret pels som reflekterer omgivelsene slik at den kan gjøre seg usynlig når den vil. Desto mer særegen er en annen egenskap som Demiguisen har utviklet, nemlig at den ser ved hjelp av en bestemt form for prekognisjon: Dens visuelle persepsjon er basert på å gjøre statistiske beregninger av den umiddelbare framtiden. Dermed er Demiguisen alltid et skritt foran, så å overrumple den er ingen enkel sak. Om man av en eller annen grunn skulle ønske å gjøre det, må man oppføre seg på en uforutsigbar måte. Demiguisens prekognitive visuelle persepsjon er nemlig basert på sannsynlighetsberegning ved hjelp av tidligere data. (begynner å gå fort) Med de store runde øynene sine, ser den...


(Mx krasjer borti noe, brak/vannglasset knuses på gulvet, stopper opp.)


Mx – ...statistiske beregninger?


(Lydopptaker av, Mx går og setter seg ved skrivebordet, skriver.)



Mx – Sta...statistics...statistical vision...(skriver) Hva er prekognitivit syn?


C:// – Prekognitivt syn er evnen til å visualisere den umiddelbare framtiden basert på statistiske beregninger.


Mx – Hva er forsyn?


C:// – Forsyn er evnen til å visualisere den umiddelbare framtiden basert på. (...uhørbart, viften suser, error bip)


Mx – Visualisering betydning.


C:// – 420. Språklæringssystemet...


Mx – Hva er visualisering?


C:// – Begrepet visualisering har to betydninger. Betydning nummer 1 er representasjon av et objekt, en situasjon, eller et sett med informasjon i form av et diagram eller annet bilde. Betydning nummer 2 er dannelse av mentale bilder av noe som ikke er faktisk synlig. (Mx tegner/noterer på papir mens hun lytter)


Mx – Hva betyr ordet syn?


C:// – Begrepet syn har to betydninger. Betydning nummer 1 er å kunne se. Betydning nummer 2 er visjon, at man ser noe i hodet.


Mx – Hvor stammer ordet visjon fra?


C:// – Ordet visjon stammer fra det latinske ordet visionem, som på 1200-tallet betydde synsakt, syn, eller ting som er sett. På 1300-tallet betydde ordet «noe sett ved hjelp av forestillingsevne eller det overnaturlige», fra engelsk-fransk visioun, som betyr tilstedeværelse, blikk, framstilling, drøm eller overnaturlig syn.


Mx – Hvor stammer ordet visualisering fra?



C:// – På 1800-tallet beskrev ordet visualisering en psykologisk prosess, det vil si evnen til å danne mentale bilder av noe som ikke er faktisk synlig. Fra midten av 1900-tallet kom visualisering primært til å bety grafisk framstilling, visualisering av data og bildegjengivelse ved hjelp av instrumentering og kalkulerbare størrelser.


(Lydopptaker på, Mx beveger seg rundt i rommet mens hun snakker.)


Mx – Opptak 13.5 Så—hva sanses med øynene når det man ser er resultat av statistiske beregninger, godeste ***? Svaret må selvsagt være: ingenting, fordi synssenteret brukes til å danne mentale bilder. Som du vet, kjære ***, vi fysiologisk seende ser heller ikke med øynene, men med hjernen. Den samtidige betydningen av begrepet syn kan forlede oss til å tro at synsakten først og fremst handler om det optiske apparatet. Det er feil. Vi kan se ved å danne oss mentale bilder av det som ellers anses som «usynlig.» Hvilket bringer oss til antakelsen min om at verden er i ferd med å bli usynlig, eller rettere; optisk usynlig: Dataene vi omsluttes av er ikke synlige for øyet. De har ikke en visuell form. Å forsøke å fange det usynlige som et bilde vil derfor være et bilde av selve metoden man bruker, ikke av informasjonen i seg selv. Den sanneste oversettelsesformen for visualisering av data vil derfor være å skape mentale bilder som ikke ligner på noe av det vi kan se med øyet.


Samtidig, denne Demiguisen...(kort pause). Usannsynlige hendelser, hendelser som ikke ligner på noe som har hendt fra før, er usynlige for Demiguisens prekognitive register. De store runde øynene ser aldri nåtiden, men framtiden basert på fortiden, hvilket vil si at... uhh... (Mx tråkker i glasskårene på gulvet) den må være blind for sine umiddelbare omgivelser, noe som.... Au...(roter med lydopptakeren)... Slett (Lydopptaker skrus av).


(Mx tar opp telefonen og ringer til (Z).)


Mx – Ja hei (Z).... Jo da...har du sjekket resultatene til *** via nettverket?... Ok... Bare skissér en enkel modell til å begynne med...nettopp, en modell av utviklingen til det komplekse øyet... Mmm, jojo...ja...mmm. Ok...jeg tror at...det hersker vel fortsatt en viss forvirring med hensyn til om det visuelle paradigmet er over, eller?... Mhm... Enkelte hevder jo at vi lever i en utpreget visuell tid...men det er jo ikke det samme som at synssansen har hegemoni—vi lever i en tid der vi forholder oss til usynlige og abstrakte prosesser med visuelt brukergrensesnitt... mhm, ja, nettopp... litt sånn som drømmebildene og de hypnagogiske bildene som kommer rett før jeg sovner—de ser ut som bilder i vinduene på en skjerm—jeg må liksom zoome og scrolle for å se hele bildet...ja, mhm...mens når jeg tenker, ser jeg ord som skrives bokstav for bokstav, setninger som redigeres... Mhm... Du vet, skriftteknologien har innskrevet seg i oss som er lesende og skrivende. De tidligste skriftlige kildene vi har, leirtavler fra Sumerernes tid, var ikke myter eller poesi eller fortellinger, nei, de var regnskapsnotater for å holde orden på varebeholdningen av bygg og kyr, skrevet ned fordi det var informasjon som ikke lot seg holde fast i hukommelsen. Skriftlig litteratur stammer altså fra regnskapsføring og behovet for å holde orden på tall...har jeg lest et sted...spørsmålet er hvordan den digitale informasjonen vil innskrive seg i oss. Eller hvordan vi kan innskrive oss i den...som jo er min oppgave... Uansett...drømmebildene...når jeg ligger der, bevisst, men uten kontroll over bildene, ser jeg mennesker og situasjoner jeg aldri har sett før, hvor kommer de fra?... (Det regner igjen) Fascinerende, ja...men dette er jo bare fullstendig uforutsigbare og flyktige mentale bilder...det jeg ønsker er forutsigbarhet! Klare bilder! Det er der du kommer til å ha en oppgave, (Z), å finne en logisk metode for å oversette informasjon til mentale visualiseringer, som kan fastholdes og kommuniseres.... Nei nei, ikke digitale netthinner, de er fortsatt optisk baserte, da er vi like langt... Jo jo ja... mhm. Ja ja ja. Gjør det. Send over. Ok. Ok. Ciao.


(Lydopptaker på, Mx går bort til vinduet, trommer fingrene på vinduet, regn, torden i det gjerne, Mx går rundt i rommet og snakker.)


Mx – Opptak 13.6. Som du er godt kjent med, kjære ***, siden du over lang tid har lyttet nøye til historien om synssansens utvikling, er vi alle blinde for det meste. Øynene ser kun et begrenset spekter av virkeligheten, og hjernene tolker de signalene de får på høyst ulike måter. Virkeligheten kommer ikke gjennom øyet. Objektivitet er umulig. Det er vi ferdig med. Synssansen, som de andre sansene, er subjektiv. Det har vi akseptert. Men: Alle disse alternative individuelle synspunktene danner nå til sammen en tykk tåke. Nært blir fjernt, retning umulig å fastslå. Når objektivitet er umulig, må vi lære oss andre måter å se på, sies det. Hva denne andre måten å se på kommer til å innebære, begynner jeg nå å ane konturene av.


(Lyset blinker, knitring i strømnettet.)


Mx – (Mx blir opprømt i stemmen/snakker fortere/freestyler/er mindre kontrollert) Ved hjelp av abstraksjon og kalkulasjon i... kollektive?...nevrale nettverk vil vi kunne se for oss verden ikke bare slik den framstår for oss selv, men slik vi regner oss fram til at den må være! Synssenteret i hjernen vil da i økende grad komme til å bli brukt til persepsjon...eller prosessering, som det heter i dag...av tall. Synet vil kunne komme til å bety noe som er nærmere den tidligere betydningen av ordet «visjon», nemlig evnen til å danne bilder av noe som ikke er faktisk synlig.


(Kraftig torden. Black out: All lyd og lys av.)


(Lyd og lys er tilbake, datasystemet starter opp igjen, Mx går og snakker; audiopptaket fortsetter. Regndråper.)


Mx – Likevel vil nok øyet som organ fortsatt være med oss en god stund til. Slik det finnes termitter med og uten øyne, vil det finnes mennesker med og uten øyne. Det vil oppstå nye hierarkier, mellom de fysiologisk og teknologisk seende. Gjennom evolusjon vil øyet etter hvert synke innover og gjemmes i øyegropen, som et hemmelig, kanskje erotisk organ!... Hmm... Ikke det... I et evolusjonsperspektiv vil øyet kunne få en status lik den blindtarmen og visdomstannen har i dag—fortsatt der, som etterlevninger, men ikke spesielt nyttige utover å være kroppslige metaforer for unyttighet og tidvis smerte. Framtiden er fortsatt et åpent bilde, kjære ***. Dette bildet ønsker jeg at du skal beregne for meg. Med dyp respekt, Mx.


(Lydopptaker av, Mx går mot datamaskinen, laster opp fil.)


Mx – Så...(skriver) Hva er «syn»?


C:// – Syn er en sans og kalles derfor også synssansen. Synssansen er organismers evne til å oppfatte og reagere på numerisk informasjon


Mx – Hah! (skriver) Hva er et synsorgan?


C:// – Organismer som har en evne til å se, bruker spesialiserte organer til denne oppgaven. Disse organene kalles (skurrer) hjerner.


Mx – Øyet.


C:// – (skurrer)


Mx – Hva er utviklingshistorien til øyet?


C:// – Øyet startet som en lysfølsom flekk i enkelte organismers overflater. Teoretiske overveielser av øyets design tillater oss å finne veiene som de optiske strukturene til øyet vil utvikle seg langs. Det optiske systemet vil gradvis komme til å kapsles inn i tråd med kontinuerlige, små forbedringer i synsapparatets helhetlige design. En øvre grense for antall generasjoner som er påkrevd for den fullstendige transformasjonen kan bli kalkulert med et minimum av antakelser.


Mx – (lavt, for seg selv): ...Der har vi det.


(Mx reiser seg og går mot vinduet, trommer fingrene på ruten. Lyd av to fugler utenfor vinduet, nynner med lavt.)


C:// – Øyet er et erotisk organ.


(Mx stopper opp, tromming på ruten avbrytes)


C:// – ...Det hersker forvirring om det visuelle paradigmet er over.


C:// – Men: Vi har et problem.


C:// – Regnskapsføring er den eldste formen for litteratur.


C:// – Alt er forutsigbart—regnet er forutsigbart! Tåken vil komme som forventet!


C:// – Flytende, bevegelige linser som fyller atmosfæren koblet til et intelligent system danner bilder fra et utall vinkler til enhver tid...


C:// – (Med C:// sin stemme/ tekst-til-tale imitasjon av skjære. Lyd av regndråper med en mekanisk rytme) Sjakk-sjakk-sjakk. Tsche-tsche-tsche... Sjakk-sjakk-sjakk. Tshock-Tshock. Tsche-tsche-tsche...


SLUTT